Malte Laurids Brigges opptegnelser

Rainer Maria Rilke (1875–1926) vokste opp i Praha. Som voksen førte han et omflakkende liv rundt omkring i Europa. Han flyttet ustanselig fra mesén til mesén, oppholdt seg sjelden mer enn tre måneder på samme sted, sikkert ikke bare av rastløshet, men for å beskytte sin privatsfære mot forhold som kunne bli for intime. Like fullt hadde han et åpent blikk for alt som skjedde rundt ham i Europa og leste alle levende og ikke lenger levende forfattere som betydde noe for ham: Kleist, Dostojevskij, Hugo von Hofmannsthal, Stefan George, Franz Kafka, Paul Valéry. Han var innforlivet med skandinavisk litteratur og særlig påvirket av Kierkegaard, J.P. Jacobsen og vår egen Obstfelder.

I 1904 begynner Rilke på Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge («Malte Laurids Brigges opptegnelser»). Hovedpersonen, siste skudd på en adelig dansk slekt, lever ensom i Paris. Romanen er en veksling mellom skildringen av barndommen i Danmark og detaljer fra det parisiske hverdagsliv.

Fortellingen gjenspeiler en besettelse hos Rilke: å fastholde det tinglige i alt værende, i gjenstanden, mennesket, dyret, men også i selve det skuende subjekt. Alt objektiveres i en slik grad at det nærmer seg det skulpturale: Paris-partiene er en intens poetisk beskrivelse av oppholdet i en by der alt av angst, heslighet og skjønnhet skal upersonliggjøres og derved få ny og mer virkelig mening.

Ved sine nye stil- og språkformer og ved sitt suggestive symbolspråk står Rilke som en av de betydeligste i nyere tid. Språk og stil var nyskapende, hans symbolbruk suggestiv, tankekraften fortettet.

Malte Laurids Brigges opptegnelser utkom 1910.

Tidligere utgitt som bind VII i Det Norske Akademis Klassikerbibliotek (1965)