Litteraturteori og -kritikk

Samuel Taylor Coleridge (1772–1834) regnes som en av de ledende diktere innenfor den engelske romantikk. Han studerte i Cambridge, men fikk aldri noen akademisk karriere og levde av sin virksomhet som skribent, predikant og foredragsholder. Sammen med William Wordsworth ga han startskuddet til romantikken i England med utgivelsen av Lyrical ballads i 1798.

Coleridge var lenge mest kjent som forfatteren av dikt som Rime of the ancient mariner og Kubla Khan, dikt som fremstiller overnaturlige og eventyrlige emner i en form påvirket av folkevisen. Han var imidlertid også opphavsmann til en rekke prosatekster om filosofiske og litterære emner. Den største av disse tekstene er Biographia literaria, et kaotisk og mangfoldig verk. Her legger Coleridge frem sin teori om den litterære imaginasjonen, et vesentlig begrep i romantikkens poetiske teori. Han diskuterer også Shakespeare, som han fremhever som den inspirerte poet, og gir en vurdering av Wordsworths poesi. Han bringer også tanker fra den tyske filosofi han hadde fordypet seg i under reiser i Tyskland, og som han var blant de første til å introdusere i England. Han drøfter fortsatt aktuelle spørsmål som det litterære verks opprinnelse, det poetiske bildes natur, spenningsforholdet mellom ordene og det de refererer til, litteraturkritikkens nytteverdi, poesiens forhold til filosofien og eksistensen av et litterært språk i egentlig forstand. Med sin vektlegging av at form og innhold i litterære verk er uløselig forbundet, har han påvirket utviklingen av nykritikken som litteraturteoretisk retning. Selv om Coleridge var en uhyre produktiv forfatter, utgav han ikke så mye mens han levde, men påvirket mange gjennom forelesninger og samtaler. Etter hans død er flere bind med litterære refleksjoner blitt utgitt. Det foreliggende utvalg inneholder også brev og gjengivelser av samtaler om litterære emner.