Debatten om Descartes

Debatten om Descartes utgjør en slags del II av Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Etter hvert som manuskriptet til dette verket ble ferdig, besørget nemlig Descartes eller hans venn matematikeren Pater Mersenne det sendt til en rekke av samtidens lærde, filosofer, naturvitenskapsmenn og teologer. Til de innvendinger han mottok, utarbeidet han svar. Seks av disse serier med innvendinger og svar ble trykt sammen med førsteutgaven av «Meditasjoner over filosofiens grunnlag» i 1641.

En populær introduksjon av «Innvendinger og svar» er en utfordring. På den ene siden inneholder særlig Descartes’ egne svar interessante utdypninger og nyanseringer av Meditasjonene. Teksten er imidlertid svært omfattende og inneholder lærde innslag som knapt er av interesse for andre enn eksperter på 1600- tallets filosofihistorie. Løsningen som er valgt i den foreliggende boken, er å gi et kommentert resymé av innholdet, supplert med fullstendige oversettelser der Descartes sier noe nytt i forhold til Meditasjonene, enten det avviker fra eller bekrefter denne teksten. Oversetteren har særlig valgt ut avsnitt som berører de store temaene i Meditasjonene: tvilen, cogito, Gudsbevisene, samt forbindelsen mellom sjel og legeme.

Descartes gir i sine svar uttrykk for at påstandene og tankeføringen i Meditasjonene forblir urokket av innvendingene. Ikke desto mindre tar han seg god tid til å drøfte hver innvending og hopper ikke over noe punkt han finner viktig i en så komplisert materie.

I denne bok er hovedtrekkene av diskusjonen mellom Descartes og samtidens lærde rekonstituert. Boken kaster altså ikke bare lys over et klassisk skrift i filosofiens historie, men den lar oss også møte – ikke lenger den mediterende filosof – men den debatterende. Som sådan er den enestående i Descartes-litteraturen.