Essais

Michel de Montaigne (1533–1592) var utdannet jurist og innehadde en dommerstilling ved Parlamentet i Bordeaux. I 1570 trakk han seg tilbake til sitt slott Montaigne i Périgord, der han søkte å leve sorgfritt og uberørt av tidens heftige religiøse og politiske strider i flittig studium av oldtidens filosofer. Han hadde sitt ly i tårnet hvor han innrettet et stort bibliotek. Der leste han de kjære bøker, tenkte, nøt sin ro og gleden over å være et fornuftig menneske, og der lot han pennen fly over papiret ettersom tankene og bildene fór gjennom hans hode. Således oppstod samlingen Les Essais: en blanding av filosofiske meditasjoner, tekstkommentarer, memoarer og dagbøker.

Montaignes verk er et dokument fra en brytningstid i fransk historie: Et nytt verdensbilde estatter langsomt det gamle, nye vitenskaper og nye verdensdeler oppdages samtidig som Frankrike synes å gå i oppløsning: landet herjes av religionskriger, lovløshet, pest og vold. Dette er en tid da det selvsagte oppløses og sikkerhet settes på prøve. Hva er sant? Hva er rett?

Stilt overfor denne tvil og denne strøm av stadig skiftende inntrykk skriver Montaigne for å fastholde seg selv. I denne forstand er Montaigne en skribent i en helt moderne forstand samtidig som hans Essays ved den vekt som boken legger på jeget og selverkjennelsen, innvarsler moderniteten i europeisk filosofi og en ny genre i litteraturhistorien: essayistikken.

Les Essais er i alt et verk på ca. 1500 sider og består av tre bøker. De to første utgav Montaigne i 1580. I 1588 kom så en ny utgave, forøket med en tredje bok og en rekke tilføyelser. I en senere utgave som kom posthumt i 1595 er atter nye tilføyelser tatt med, trykt etter forfatterens notater i margen og løse ark innlagt i et eksemplar av 1588-utgaven.