Legenden om Sankt Alexis

I denne boken får leseren oversettelser av fire versjoner av historien om helgenen Alexis, som forlot sin mor og far og sin kone på bryllupsnatten for å leve som en fattig tigger. Historien er overlevert i mange varianter, og handlingen varierer.

Fortellingen om den hellige Alexis bygger nok på historisk materiale, men legenden er satt sammen av elementer fra ulike tradisjoner, muligens også påvirket av historien om Odyssevs’ tilbakekomst som tigger. Den historiske Alexis levde antagelig på begynnelsen av 400-tallet i Edessa, muligens het han Mar Riscia. Den eldste versjonen av legenden er skrevet på syrisk ca. år 500, og er også den som er enklest bygget opp. Alexis forlater sine rike foreldre i Roma og lever sitt liv som en ukjent og fattig kristen i byen Edessa i Lilleasia. I en senere latinsk versjon er historien bygget mer ut. Alexis vender tilbake til Roma og lever i sine foreldres hus uten å bli gjenkjent. Sytten år senere får pave Innocens I høre en stemme mens han forretter messe for keiseren. Stemmen sier: «Finn Guds mann!» og leder paven til huset til Alexis’ foreldre. Han finner Alexis under trappen, kledd i filler og laser, allerede død, men med et manuskript i hånden som forteller hans historie. Dette åpner for en tragisk ironi som forfatterne av tekstene vet å understreke. Denne teksten var grunnlaget for et gammelfransk helgendikt fra ca. 1050. Endelig inneholder boken en oversettelse av et mirakelspill om Alexis fra ca. 1380. Dette er den lengste teksten i boken. Felles for alle versjonene unntatt den syriske er at Alexis vender tilbake til Roma. I tillegg til de fire hovedtekstene inneholder boken også fragmenter fra andre dikteriske fremstillinger av dette stoffet, scener og momenter som ikke er behandlet i hovedtekstene. Sankt Alexis er skytshelgen for tiggere og pilegrimer, og hans minnedag feires den 17. juli.