Aucassin og Nicolette

Aucassin og Nicolette er et unikt verk i fransk middelalderlitteratur. Forfatteren er ikke kjent i dag, men verket ble antagelig til på begynnelsen av 1200-tallet. Historien om de to unge elskende i tittelen fortelles vekselvis i prosa og på vers, og den ukjente forfatteren kaller sitt verk et sted en chantefable (syngefabel). Dessverre er heller ikke dette begrepet kjent fra andre diktere. Fremstillingen er preget av fantasi, humor og ironi, og verket står i et mangetydig forhold til ridderlitteraturen som opplevde sin storhetstid i Frankrike samtidig som Aucassin og Nicolette ble til. Spørsmålet om forfatterens inspirasjonskilder er omstridt, og kanskje har han hentet stoff fra flere tradisjoner da han skapte denne helt spesielle kjærlighetshistorien.

Diktet forteller om den forbudte kjærligheten mellom Aucassin, sønn av grev Garin av Beaucaire, og den sarasenske slavepiken Nicolette. Grev Garin nekter de elskende å gifte seg og setter dem begge bak lås og slå. Nicolette greier imidlertid å rømme, og flukten er begynnelsen på en rekke romantiske og humoristiske eventyr. Aucassin settes fri og gjenforenes med Nicolette, men de skilles igjen. Nicolette finner etter hvert ut at hun er en ekte kongsdatter, men må igjen flykte for å unngå tvangsekteskap. Hun bestemmer seg for å finne Aucassin og etter mange strabaser lykkes de to til slutt i å gifte seg. I sin blanding av humor og alvor gir historien et tvetydig og ironisk inntrykk. Man har ment at fortellingen er skrevet som en parodi på samtidig romantisk heltediktning, men selv det parodiske elementet er ikke helt gjennomført. Den kvinnelige heltinnen Nicolette er blitt utropt til proto-feminist for måten hun rømmer fra grev Garins fangenskap og selv må finne tilbake til Aucassin på.