Rolandsangen

«Rolandsangen» er det første, mest berømte og ypperste av de gammelfranske heltekvad, chansons de geste, den litterære genre som satte den franske litteratur i sentrum i Europa. Kvadet om Roland må ha vært en av de store litterære suksesser i middelalderen, for dets handlingsgang og persongalleri var kjent så å si overalt i Europa. Det er diktet av en ukjent forfatter – muligens het han Turoldus – i siste halvdel av 1000-tallet og skildrer i detalj slaget ved Roncevaux i Pyreneene i år 778. Karl den store var på vei tilbake til Frankrike etter et vellykket krigstog mot sarasenerne i Spania da baktroppen av hæren, som ble ledet av Roland, ble angrepet av fienden og hugget ned.

Roland er den fremste av keiserens 12 «jevninger», en elitegruppe som utgjorde keiserens beste riddere. Han er kristendommens tapreste forkjemper mot de vantro maurere, en veldig kriger som eier sverdet Dyrendal og luren Olifant. Til slutt felles Roland likevel av indre intriger og personlig overmot. Han stoler på egen styrke og på sitt sverd og nekter å tilkalle forsterkninger da troppen er falt i bakhold. Hjelpen kommer, men for sent til å redde ham og hans menn. Karl den store nedkjemper dem i et veldig slag, mens Gud stanser solen i dens bane. Kristendommen seirer over hedendommen.

Men Rolandsangen er ikke bare et dikt om slag mellom to fiendtlige hærer. Det er også båret av moralske og religiøse ideer. Diktet kan leses som en skildring av et korstog før korstogenes tid, eller som en skildring av det evige korstog som er Karl den stores legendariske kall og Frankrikes historiske misjon. Eller man kan se det i et transcendent perspektiv: Diktets helt store dimensjon åpenbarer seg da ved at handlingen innvarsler det store apokalyptiske slag og verdens ende, slik det er profetert i Johannes’ åpenbaring.

2. opplag 1990. Heftet ISBN: 8203163777