Anglernes kirkes historie

Beda, med tilnavnet Venerabilis, «den ærverdige», ble født ca. år 673 i Northumberland og døde i år 735. Han ble oppdratt i benediktinerklosteret Wearmouth og trådte som ung inn i klosteret Jarrow hvor han ble til sin død. 19 år gammel ble han diakon, 30 år gammel prest. Med årene ble Beda den mest lærde mann i sin tid. Han behersket hele det kunnskapsstoff som den gang var tilgjengelig i Vest-Europa. Hans store forfatterskap omfatter bl.a. kommentarer til Bibelen, helgenbiografier, salmer, dikt og skrifter om naturhistorie, kronologi, matematikk, astronomi, grammatikk og diktekunst.

Mest kjent er han likevel for sitt historiske forfatterskap. Hans hovedverk er Historia ecclesiastica gentis Anglorum, som ble avsluttet i 731. Dette er et enestående verk fra en tid som ellers i Europa regnes til de mørke århundrer. Historien begynner med Caesars erobring av Britannia, forteller at landet ble befolket av anglere i nord, av saksere syd for Themsen og av jyder i Kent, og at det ble kristnet av benediktinerprioren Augustin som ble sendt av pave Gregor den store til kongen av Kent i år 596. Men først og fremst forteller Beda historien om kirken og det religiøse liv i England fra de tidligste århundrer og frem til sin egen tid.

Beda legger stor vekt på at fremstillingen skal være så sannferdig og pålitelig som mulig. Han siterer alltid utførlig fra autentiske dokumenter som han fikk kjennskap til. Likeledes oppgir han sine kilder og er nøye med at kronologien er korrekt. Den verdslige historie trekker han bare inn hvor den har betydning for det religiøse liv.