Vardan og armenernes krig

Kristendommen var blitt offisiell religion i Armenia omkring år 280 da Gregor «lysbringeren», eller «Armenias apostel», døpte armenernes konge Tiridates III og organiserte den armenske kirke som kristenhetens første statskirke. Omkring år 410 ble Bibelen oversatt til armensk. I det 5. århundre begynte derimot perserne, som hadde underlagt seg Armenia i 387, å forfølge dem som bekjente seg til den kristne tro. De kristne ble med tvang forsøkt omvendt til den nye statsreligion i Persia, som var zoroastrismen. I året 451 ble en bitter og voldsom religionskrig utkjempet hvor armenerne utmerket seg ved stort heltemot. Nye kriger og forfølgelser fra persernes side av de kristne i Armenia fulgte senere (særlig i årene 572–580). Det er slike religionsforfølgelser av de kristne armenerne som skildres i Elishe Vardapets verk.

Angivelig er det armenernes heroiske kamp mot perserne i året 451, under ledelse av deres hærfører Vardan, som det med stor patos berettes om i dette skrift. Elishe oppgir at han selv har vært øyenvitne til krigshandlingene. Man mener imidlertid nå at dette ikke er riktig: Tvertimot antar man at skriftet er forfattet først omkring år 660, og at det behandler armenernes opprør mot perserne i 572 og krigsårene frem til 580. Man forklarer dette med at Elishes historieverk er gått tapt i sin opprinnelige form, og at det på et senere tidspunkt er blitt omarbeidet og utvidet av en ukjent forfatter som ønsket å tilpasse beretningen til den store krigen i 451.