Erkjenn deg selv

De fire små frittstående Platon-dialogene i denne boken samles alle rundt ett motiv. Det er det sentrale greske fyndordet «erkjenn deg selv» som blir tatt opp til undersøkelse: Hva menes med «erkjennelse» i dette ord, hvilket «du» tiltales, og hva skal forståes med «selvet» – dette er de spørsmål som behandles i dialogen Charmides («Om besinnelse»), og som også ligger til grunn for de nær beslektede dialogene Laches («Om mot»), Lysis («Om vennskap») og Alkibiades («Om selverkjennelse»). Alle fire skriftene hører til Platons tidligste produksjon og er antagelig forfattet i nær tilknytning til Sokrates’ død i år 399 f.Kr.

Charmides, som har tittel etter Platons onkel, viser denne som en vakker og beundret gutt. Tema for dialogen er en bestemmelse av egenskapen sofrosyne, den sans som kjenner og praktiserer måteholdet.

Laches har navn etter feltherren av samme navn. Han er kommet i disputt med sin kollega Nikias om betydningen av kampånden i tung rustning. Med Sokrates som diskusjonspartner penses samtalen inn på hva tapperhet (andreia) egentlig er.

Lysis viser oss Sokrates i samtale med to gutter om hva filia innebærer. Begrepet forstås som en kjærlighetsforbindelse mellom mennesker der vennskapet spiller en særlig rolle.

Alkibiades (I) er omstridt blant Platonforskerne, men tradisjonen har langt opp mot nytiden ikke trukket ektheten i tvil. Dialogen er en samtale mellom Sokrates og den unge Alkibiades om rettferdighet, nytte, selverkjennelse og omsorg for sjelen.

Oversettelsen er utført av Egil A. Wyller i 1963, til bokens første utgave i Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Denne utgaven ble utgitt i 1981.