Legenda Aurea

Legenda Aurea – Den gyldne legende – var, ved siden av Bibelen, middelalderens mest leste verk. Halvannet hundre hellige – 41 av dem kvinner, resten menn – skildres til oppbyggelse og informasjon.

Omkring 1260 skrev dominikanermunken Jacobus de Voragine Legendae Sanctorum – Helgenlegender. Verket forteller om nesten 200 helgeners fromme liv og død. Boken ble mottatt med begeistring, den ble middelalderens store bestselger og ble snart omtalt som Den gyldne legendesamlingen, Legenda Aurea.

Jacobus ønsket å lage en praktisk håndbok i ett bind som skulle gi hans dominikanerbrødre det de trengte av stoff om helgener fra hele Europa. Forkynnelse var viktig for dominikanerne, og de trengte gode og oppbyggelige historier for å levendegjøre budskapet. I tillegg gir Jacobus en inngående skildring av kirkefestene – også dét et viktig pedagogisk grep.
Når han skildrer martyrenes tålmodige og viljesterke lidelse skjer det med en innlevelse og sans for dramaturgi som gjør inntrykk på tvers av århundrene. Skildringene av de grusomme pinslene de hellige martyrene måtte gjennomgå er mange og detaljerte. Men sjelden finner vi noen som kvier seg for å lide: Tvert imot ser de frem til å tre inn i paradiset som martyrer.
Kravene til historisk etterrettelighet og dokumentaristisk presisjon tilhører en annen tid: Jacobus viser liten grad av skepsis overfor helgenberetninger som ofte bygger på en muntlig tradisjon, men en sjelden gang gir han uttrykk for tvil:

– Men denne historien om at dragen slukte henne og så sprakk, anses som tvilsom og oppdiktet, legger han til etter en livlig skildring av den hellige Margareta.

Jacobus de Voragine var en mann av sin tid, og hans bok er skrevet for en verden som så det som selvsagt at en allmektig Gud beskytter og våker over dem som fører et hellig liv. Stoffet er ikke presentert, og kan heller ikke presenteres gjennom vår tids historisk-kritiske metode. Disse fortellingene skal fylle de fromme lesere med gudfryktighet og beundring – og inspirasjon til å søke Gud, som gir oss lindring fra smerten og det evige liv som en herlig belønning.

Frem til reformasjonen rundt 1500 var Jacobus’ verk det vi i våre dager kaller en bestselger. Med reformasjonens vektlegging av humanisme og generelle svekkelse av helgendyrkelsen mistet boken innflytelse. Den ble “gjenoppdaget” et par århundrer senere, og har nå blitt oversatt til en rekke europeiske språk.

Anne Katrine Frihagen og Bjørg Tosterud, som har oversatt denne norske utgaven, har valgt ut 77 kapitler blant de 179 som Jacobus’ samling består av. Oversetterne har dessuten utstyrt boken med et forord og en fyldig innledning.