Thorleif Brandtmann Dahl (1891 – 1967) var reklamemann, forlegger, filolog og mesén.
Thorleif Dahl vokste opp i Kristiania. Etter examen artium fulgte universitetsstudier i norsk, engelsk og historie hovedfag. Med gode kunnskaper i fransk og en hovedfagsavhandling om Balkanlandene syntes Dahl som skapt for en karriere i utenrikstjenesten. Her begynte han da også som sekretær i 1920, men da hans eldre bror Georg Sverdrup Dahl døde i 1922, oppga han denne yrkesveien. Han så seg forpliktet til å videreføre et annonsebyrå, Sverdrup Dahl A/S, som broren hadde etablert for å forsørge sin syke mor og sin søster.
Kinoreklame og kulturformidling
Snart kom kinoreklamen til å spille hovedrollen i byråets annonseformidling. Men forretningsdriften fortrengte ikke Dahls begeistring for kunst, kultur og folkeopplyning. I kjølvannet av den suksess Sverdrup Dahl A/S etter hvert ble, opprettet han flere legater. Ballettkunst, historiske og litteraturhistoriske studier nøt godt av hans støtte utover i 1930-årene. Han engasjerte seg også tidlig i Oslo Folkeakademi, som han var sekretær for gjennom en mannsalder.
Forlegger og redaktør
Kinoreklamen kom i vanskeligheter under den tyske okkupasjonen. I stedet startet Dahl forlag. Han ønsket å formidle inspirerende kapitler av norsk historie i en mørk samtid. Det første han gjorde, var å skrive og utgi en bok om Tordenskjold. Boken ble en umiddelbar suksess. Dahl påtok seg tilsvarende utgivelser fra andre, bl.a. boken 1814 (av Bernt A. Nissen), en utgivelse nazimyndighetene øyeblikkelig forbød. Men etter freden i 1945 utkom både denne boken og en bok om Norges grunnlov (ved Paal Berg, Frede Castberg og Sverre Steen). Da reklamebyrået igjen kom på bena etter 1945, overlot Dahl ett av sine planlagte store prosjekter, en bred fremstilling av verdenshistorien i åtte bind, til H. Aschehoug & Co. Selv ble han redaktør for dette verket og snart etter for en ikke mindre omfattende Norgeshistorie (Vårt folks historie, i ni bind). Dette skulle vise seg å bli innledningen til et mangeårig samarbeid mellom Dahl og Aschehoug.
Klassikere på riksmål
Thorleif Dahl så snart et nytt felt som hadde behov for støtte. Tilgangen til verdenslitteraturens klassiske verker var altfor dårlig, og adskillig verre enn i Sverige og Danmark. Den som her til lands ville lese sentrale greske og romerske klassikere, måtte lete frem danske oversettelser i det danske Selskab for historiske kildeskrifters oversættelse. Dahl ønsket å styrke kontakten med vår sivilisasjons røtter, ikke minst i skolen. Navn som Cicero og Erasmus, Plutark og Voltaire stod i fare for å bli redusert til marginale, for ikke å si ukjente skikkelser. Løsningen måtte etter Dahls oppfatning bli en permanent støtteordning for å oppmuntre til utgivelser av sentrale og betydningsfulle skrifter, særlig fra de eldre fasene i vår kulturhistorie. Samtidig var Dahl – og mange med ham – opptatt av å verne om riksmålet og markere en front mot «samnorskrørsla» som hadde begynt å omskrive klassikere til skolebruk. Norsk riksmål ble derfor en selvsagt basis for Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbiblioteks virksomhet. Selve kjerneområdet for Stiftelsen har vært å oversette gammelnorsk litteratur og klassiske verker fra oldtiden, middelalderen og den nyere tid.
Med vekt på oldtiden
Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek hadde en trang fødsel i den forstand at det tar tid å få frem oversettelser, og Norge hadde ikke mange kompetente personer som var ledige for oversettelsesoppdrag. I de første årene etter etableringen dreide det meste seg om noen grunnleggende forfatterskap i prosa fra den gresk-romerske verden. For Dahl var tilgangen til verkene i fullstendige oversettelser en forutsetning for en nærmere forståelse av antikken. Og dette gjaldt ikke bare historikere, men også allment kulturinteresserte og lærere i skolen.
Thorleif Dahls egen formannstid i Stiftelsen varte frem til hans død i 1967. Blant de femten første utgivelsene var det tolv verker fra antikken. Etter Dahls tid har filologene Leiv Amundsen, Asbjørn Aarnes, Egil Kraggerud og John Ole Askedal vært ledere for Stiftelsens styre. I realiteten var de også faglige ledere som ytet en stor innsats for Stiftelsen i den ånd som Thorleif Dahl grunnla den. I dag er det Thorleif Dahls sønnedatter Kitty Dahl som viderefører det viktige arbeidet som styreleder.
Serier
Thorleif Dahls Kulturbibliotek støttet i den første tiårsperioden ni utgivelser i Klassikerbiblioteket, utgitt som en egen serie av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.
I tillegg støttet Stiftelsen en serie med Verdenslyrikkens mestere, hvor André Bjerke bød på et utvalg gjendiktninger av store europeiske lyrikere, samt en serie kalt Norsk Filosofi i det 19. århundre, hvor det ble utgitt i alt syv bind.
Minnepris
I samarbeid med Det Norske Akademi for Språk og Litteratur deler Kulturbibliotek ut Thorleif Dahls pris. Prisen gis som en påskjønnelse for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål, eller oversettelse til riksmål. Prisen, som første gang ble utdelt i 1983, er på 100 000 kroner. Stiftelsen har også gitt betydelige bidrag til Det Norske Akademis Ordbok, tidligere Norsk Riksmålsordbok.
Samarbeid
Thorleif Dahls Kulturbibliotek har siden etableringen hatt et nært og godt samarbeid med Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. I henhold til Stiftelsens vedtekter utpeker Thorleif Dahls arvinger og Akademiet to av fire medlemmer hver og hvert sitt varamedlem til styret.
De fleste bøkene utgitt av Stiftelsen er utgitt i samarbeid med H. Aschehoug & Co, selv om også enkelte utgivelser på andre forlag har fått støtte. Fra 2022 har Kulturbiblioteket inngått samarbeid med Cappelen Damm.
Thorleif Dahls Kulturbibliotek, en stiftelse i vekst
Takket være stadige påplussinger fra Sverdrup Dahl A/S passerte Stiftelsen én million i kapital ved utgangen av 1962. I løpet av Thorleif Dahls levetid nådde stiftelsen, takket være stadige gaveoverførsler fra Sverdrup Dahl A/S, to millioner i kapital. Thorleif Dahls sønn, høyesterettsadvokat Jan Dahl, ble økonomisk daglig leder for stiftelsen etter farens død, og fulgte opp hans generøse praksis. Takket være tildelinger fra familien Dahl gjennom alle de år stiftelsen har eksistert, er kapitalen i dag blitt stor nok til å sikre drift i mange år fremover.