Bak en gyllen fasade – Sigurd Ibsens brev til familien 1883–1929

Sigurd Ibsen (1859–1930) var jurist, diplomat og forfatter. Han var sønn av Henrik Ibsen og gift med Bjørnstjerne Bjørnsons datter Bergljot. Han tok doktorgraden i jus i Roma i 1882 og arbeidet senere i den norsk-svenske utenrikstjenesten i Stockholm, Washington og Wien.

På 1890-tallet var han engasjert i et aktivt forfatterskap som resulterte i blant annet Unionen (1891), De to Udenrigsministres Samvirken (1891), Mænd og magter (1894) og Nationalt kongedømme (1898). Med den sistnevnte boken lanserte han ideen om et nasjonalt kongedømme som erstatning for unionen med Sverige. Et ønske om å få etablert et ekstraordinært professorat ved Universitetet hadde bred støtte, men gikk ikke i oppfyllelse. I stedet fortsatte han i statsapparatet, denne gangen som ekspedisjonssjef i Indredepartementets utenriksavdeling. Sigurd Ibsen representerte partiet Venstre og var statsminister i Stockholm i perioden 1903–5. Han stod i opposisjon til den politiske linjen som ble fulgt da unionen med Sverige ble oppløst, og ga senere offentlig uttrykk for sitt syn i tidsskriftet Samtiden i 1906. Etter årene som praktisk politiker gjenopptok han sin forfattervirksomhet med den filosofiske studien Menneskelig kvintessens (1911) og med et par essaysamlinger. I disse tekstene forfekter han det syn at det særegent menneskelige ikke kan utledes direkte fra naturen. Han skrev også to skuespill; det ene, Robert Frank (1914) ble oppført på Nationaltheateret. Han var begavet, bråmoden og omstridt. Etter å ha gjort lynkarriere både akademisk og politisk, følte han seg senere forbigått og døde som en bitter mann. I boken Sigurd Ibsen. Bak en gyllen fasade har Bodil Nævdal valgt ut og presentert brev Sigurd Ibsen skrev til sine foreldre. Disse brevene ble kjøpt av Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket i Oslo i 1978 og gir et utfyllende bilde av Sigurd Ibsen.