Boken om Marco Polo – Borger av Venezia

Marco Polos (1254–1324) beretning om sin ferd til Asia er en av de mest berømte reiseskildringer fra middelalderen. Den ble etter hjemkomsten nedtegnet på gammelfransk i 1298–1299, da han i krigsfangenskap i Genova dikterte sin beretning til den pisanske forfatteren Rusticiano, som han delte celle med.

Marco Polo foretok sin reise i årene 1271–1296, og var i fjorten av disse årene i tjeneste hos Kublai Kaan, tatarenes fyrste. Som hans utsending besøkte han en lang rekke land, provinser og byer på det asiatiske kontinent. Hans beretning fra disse reisene danner ikke bare den første europeiske beskrivelsen av tatarriket, som den gang var identisk med Kina, men utgjør også en beskrivelse av en ganske stor del av verden: fra Zanzibar i vest til Japan i øst; fra Polarhavet i nord til Java i sør. Derfor ble også teksten i sine tidligste utgaver kalt for «Beskrivelse av Verden» (Divisament dou Monde). Det er verd å merke seg at beskrivelsen i hovedsak baserer seg på førstehånds observasjoner fra Polos side; man kan nesten snakke om «deltagende observasjon».

Verket er delt i fire bøker. Første bok omhandler reisen til Kina. Marco Polo reiste fra Hormuz ved Persiabukten gjennom Persia, Øst-Turkestan og gjennom ørkenen Gobi. Annen bok omhandler Marco Polos opphold hos Kublai Kaan i Kina. Tredje bok er en beskrivelse av India. Fjerde bok omhandler Det store Tyrkia og den innbyrdes kamp som fant sted mellom de ulike tatarstammer om makten i dette område. I pakt med datidens verdensbilde er skildringene spekket med legender og historier om fantastiske og overnaturlige dyr, folkeslag og hendelser.