Byttehandelen

Paul Claudel (1868–1955) er en betydelig skikkelse i vårt århundres franske diktning. Han gjennomgikk en brå omvendelse til katolisismen julen 1886, og denne opplevelsen fikk fundamental betydning både for hans liv og hans diktning. Han mottok tidlig sterke impulser fra Rimbaud, og hans egen diktning kan sees både som en videreføring av og en reaksjon mot symbolismen. Hans lyriske og dramatiske form er nyskapende, og han virket også fornyende på den religiøse følsomhet. Forfatterskapet er omfattende og inneholder først og fremst poesi og skuespill, men også prosatekster om religiøse og kunstneriske emner. Han hadde dertil en omfattende brevveksling med store samtidige.

L’Echange («Byttehandelen») ble skrevet i årene 1891–1893 i New York og Boston, under Claudels første utenlandsopphold som diplomat. Stykket bærer preg av den personlige krise som ble utløst av følelsen av å være i landflyktighet, og i møtet med den amerikanske sivilisasjon, som han følte seg fullstendig fremmed overfor.

Byttehandelen er et drama om frihet og binding i vekselspillet mellom menneskene. Katalysatoren som driver vekselspillet frem, er pengene. Pengene er den abstrakte makt som opphever menneskers og tings egenverdi og omgjør alt og alle til bytteobjekter. Når forholdet mellom mennesker kan forvandles til byttehandel, er det i kraft av det overordnede forholdet til penger.

Et hovedpoeng med stykket er at den byttehandel som pengene er vekslemiddel for, oppheves og slår om til sin motsetning, takket være en åndelig styrke hos den person som var utsett til å være selve bytteobjektet. Derved byttes rollene om: Det er alle de andre som ender som objekter for det spillet de har vært med på. Taperen vinner, og de som trodde seg å forrette handlingen, blir ofrene.

Skuespillet ble revidert av forfatteren i 1951, og det er denne versjon som ligger til grunn for