De syv brødre

Dette er den andre tragedien av Joost van den Vondel som foreligger i norsk oversettelse. De syv brødre ble utgitt første gang i 1640.

Stykket tar utgangspunkt i en episode i Det gamle testamentet (Annen Samuelsbok, kap. 21): I tre år har det hersket tørke og hungersnød i Israel. Kong David undersøker hva som er årsaken til krisen og får vite at Gud straffer Israel for ugjerningene hans forgjenger Saul begikk mot gibeonittene. Disse krever at syv av Sauls etterkommere må dø for å sone forbrytelsen. Dette er de syv brødrene i stykkets tittel. Handlingen i stykket viser hvordan kong David bringes til å godta Guds vilje og utleverer etterkommerne etter Saul selv om de gjennom hans ekteskap med Sauls datter er i slekt med ham selv. De syv henrettes deretter. De syv brødre er et viktig stykke i europeisk litteratur- og teaterhistorie fordi det er den første tragedie på et moderne europeisk språk som tar den greske tragedien, særlig Sofokles, som forbilde i motsetning til Senecas tragedier på latin. Både Elektra og Kong Oidipus av Sofokles er viktige forbilder for Vondels stykke, men i tråd med renessansens imitatio-prinsipp velger han et bibelsk emne som har mange likhetspunkter med de greske mytene de greske tragediene tok utgangspunkt i. Vondel hadde nær kontakt med ledende humanister i Nederlandene og ble nok inspirert av dem til å forsøke å forene den greske tragedies form med et kristent tema. Oversettelsen er basert på utgaven fra 1650. I førsteutgaven fra 1640 endret Vondel replikkfordelingen i stykket for å kunne få med en ung skuespiller han var blitt kjent med. I utgaven fra 1650 og alle senere utgaver er den opprinnelige replikkfordelingen restituert.