Thorleif Dahls kulturbibliotek


  • ANSVARLIG UTGIVER: Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek i samarbeid med Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og H. Aschehoug & Co.
  • UTGIVELSESÅR: 1988
  • ER OVERSATT AV: Bernt Vestre, Bjarne Ørbo
  • HAR INTRODUKSJON VED: Jens Andreas Christophersen
  • ORIGINALENS TITTEL: L'Ancien Régime et la Révolution
  • ISBN: 9788-20315858
  • RETTIGHETSHAVER: Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek

Det gamle regime og revolusjonen

“Det er ikke min hensikt med denne boken å skrive den franske revolusjons historie. Det har andre gjort med altfor stor dyktighet til at jeg skulle drømme om å gjøre det om igjen. Boken er bare en studie over denne revolusjonen.”

Slik åpner Alexis de Tocqueville sin bok Det gamle regime og revolusjonen. Boken kom i 1856. Han viser at de revolusjonære, tross iherdige anstrengelser, bragte med seg det gamle regimes forestillinger inn i sitt nye samfunn, som høyst utilsiktet bagasje.

I sin bok foretar Alexis de Tocqueville en analyse av det franske samfunnet før 1789, med vekt på de trekkene som førte frem til revolusjonen. Og han viser hvordan de revolusjonære, tross sterke forsett om å bryte med tradisjonen, videreførte mange aspekter ved det førrevolusjonære samfunnet, særlig den sterke sentralstyringen.

Samtidig kombinerer Tocqueville sin analyse av de franske med en evne til å se den franske revolusjon i lys av andre revolusjoner, eller av generell revolusjonsteori. Han fremsetter like godt en hel statsfilosofi hvor han analyserer den sentraliserte franske administrasjonen og fremsetter en generell teori om byråkrati, politisk pluralisme og politisk frihet.

I sitt etterord til utgivelsen av Det gamle regime og revolusjonen i Thorleif Dahls Kulturbibliotek påpeker Jens A. Christophersen at Tocqueville torpederer to populære myter om revolusjonen: Den ene er at revolusjoner alltid springer ut fra materiell nød: Faktum er at Frankrike hadde det verre under Ludvig den fjortende enn under Ludvig den sekstende, som var den som ble sendt til skafottet. Ludvig den fjortende var også mye mer despotisk anlagt enn den uheldige etterfølgeren, Ludvig den sekstende.

Kategori:

Alexis de Tocqueville

1805 – 1859

Alexis de Tocqueville, greve, født 1805, død 1859, fransk politiker, historiker og samfunnsforsker. Under julikongedømmet (1830–48) tilhørte han den moderate opposisjon. Etter februarrevolusjonen 1848 ble han utenriksminister (1849), men trakk seg etter Napoleon 3s statskupp i 1851 ut av politikken.

Tocqueville er i ettertiden mest kjent for sine banebrytende historiske og samfunnsvitenskapelige arbeider. Hans to viktigste arbeider er De la Démocratie en Amérique (4 bd., 1835–40, no. utg.: Om Demokratiet i Amerika, 1969), som han skrev etter en reise i USA i 1830-årene, og L'Ancien Régime et la Révolution (1856, no. utg.: Det gamle regime og revolusjonen, 1988). Tocqueville levde i en oppbruddstid da moderne ideer under press fra den industrielle og den demokratiske revolusjon presset til side eller underminerte tradisjonelle verdier. Det var denne prosessen han var opptatt av og skildret med innsikt og en lidenskap så sterk at han til slutt selv gled inn i melankoli. Han så på de nye ideer som uunngåelige og nødvendige, men det smertet ham å iaktta hvordan de førte til at tradisjonelle verdier som aristokrati, ære, lokalfølelse, religion og kulturell variasjon gikk til grunne. Tocqueville forbandt i første rekke modernisering med utjevning. Utjevning er den universelle kraft som valser ned alle sosiale rangordninger og med dem de tradisjonelle verdier. Tocqueville mente denne utjevningsprosessen var kommet spesielt langt og var særlig sterk i USA.

Tocqueville er på mange vis et motstykke til Karl Marx. Mens Marx så for seg en stadig sterkere klassepolarisering, regnet Tocqueville med en økende utvisking av klassedistinksjonene. Han har hatt stor innflytelse på moderne sosiologisk og statsvitenskapelig forskning.

Kilde: Store Norske Leksikon

Relaterte produkter

Hopp rett ned til innholdet