Erec og Enide

Chrétien de Troyes levde på 1100-tallet, i hoffmiljøet rundt Marie de Champagne, og var en av Frankrikes toneangivende forfattere i sin tid. Hans verk springer ut av en bearbeidelse av det bretonske sagnstoff om heltekongen Arthur, ridderne av det runde bord og trollmannen over alle andre, Merlin.

Alle de fem romaner (Erec og Enide, Cligès, Lancelot, Yvain og Perceval) som idag med sikkerhet tilskrives Chrétien, er Arthur-romaner. Høymiddelalderens franske diktere hentet stoff fra tre motivkretser: franske motiver, særlig knyttet til historien om Roland, romerske motiver, som omfattet historier fra hele den klassiske antikken, og britiske motiver, som var fortellinger fra de britiske øyer med keltisk bakgrunn. I sine større verker holdt Chrétien seg til de britiske motivene, men han behandlet også romerske motiver i mindre omfattende dikt (se Philomena).

Erec og Enide er den første av Chrétiens romaner. Den ble skrevet ca. år 1170 og består av omkring 7000 verselinjer i den gammelfranske originalteksten. Handlingen springer ut av miljøet ved kong Arthurs hoff. Hovedpersonen er den edle og tapre ridder Erec, som vinner den skjønne Enides kjærlighet og gifter seg med henne. Med kongens og dronningens vennskap drar de tilbake til Erecs land, unge og lykkelige. Men snart begynner onde tunger å hviske om at Erec er recreanz, dvs. dådløs, passiv, tiltaksløs – det mest vanærende ord en ridder kunne få knyttet til seg. Da Enide gråter over dette en natt, blir han så oppbragt at han beordrer henne til å stille som hans væpner, for nå skal de sammen ut på eventyr for å gjenopprette hans tapte ære. Ti forunderlige eventyr må de gjennomleve sammen før lykken igjen smiler til dem. Boken kan leses som en tidlig «ekteskapsroman» og samtidig som en «Bildungsroman», som skildrer to unge menneskers «utdannelse» i livets hårde skole.