Essays

Dette utvalget av Montaignes essays representerer en utvidelse og fordypning i forhold til Asbjørn Aarnes’ oversettelse av André Gides utvalg utgitt i Kulturbiblioteket i 1979. Oversetteren har valgt ut 10 essays, og alle tre bøker er representert i utvalget. Montaignes essays har hatt stor påvirkningskraft på ettertiden, både i og utenfor Frankrike. Tekstene ble tidlig oversatt til engelsk, og man har funnet spor av dem både hos Shakespeare og Ben Jonson. I Norden ble han flittig lest av Ludvig Holberg.

Opplysningstidens tenkere tolket Montaigne som antidogmatiker, med den følge at Essais ble satt på indeks av paven i Roma. I essayene som er tatt med i den foreliggende oversettelsen, skriver Montaigne blant annet om undervisning og barneoppdragelse, om vennskap, om menneskeetere og grusomhet, og om anger, forfengelighet og erfaring. Han skriver også en forsvarstale for den spanske teologen og legen Raimond Sebond (Ramon di Sibiunda). Montaigne hadde oversatt hans verk Theologia naturalis til fransk, men boken ble av enkelte ansett for kjettersk. I dette lange kapitlet forsvarer Montaigne den katolske kirke som noe stabilt og varig i en omskiftelig verden, og teksten kan også leses i forhold til den religiøse striden mellom katolikker og protestanter i samtiden. En grunntanke hos Montaigne er at mennesket må leve i pakt med sin dobbelte natur som kropp og sjel. Ut av dette springer en sympatisk forståelse for menneskelige svakheter, enten de manifesterer seg som hyppige forelskelser eller som vankelmodighet, som var et fremtredende karakterdrag hos Montaigne selv.

Det foreliggende tekstutvalget gir et godt innblikk i den mangfoldige tankeverden Montaignes Essais utgjør. Bokens 10 kapitler utvider bildet av Montaignes skrivekunst og samliv med de antikke forfattere.