Filosofiens trøst

Anicius Manlius Severinus Boëthius (ca. 480–524) var romersk statsmann og filosof. Han var høyt skattet av østgoterkongen Theoderik som hadde makten i Italia. Senere ble Boëthius mistenkt for å ha deltatt i en sammensvergelse mot kongen, og han ble fengslet og henrettet.

De consolatione philosophiae ble til i løpet av noen få måneder 523/24 mens han satt i fangenskap og ventet på stadfestelsen av sin dødsdom. Om det ikke hadde vært for dødsdommen og Boëthius’ trøsteskrift til seg selv, ville Boëthius likevel ha vært en betydelig skikkelse som formidler av gresk vitenskap og filosofi til det latinske Vesten. Middelalderen kom til å stå i stor gjeld til ham for å ha lagt et bedre grunnlag for de grunnleggende allmennfag: aritmetikk, musikk, geometri og astronomi. Især gjorde Boëthius en stor innsats som fortolker av Aristoteles’ logiske skrifter.

Filosofiens trøst er blitt kalt antikkens svanesang. Det var et av den kristne middelalders mest populære verker og har sikret Boëthius rang som en av Vestens store lærere. Verket er ikke bare et personlig testamente, det er også en sluttsten på en lang filosofisk tradisjon. Boëthius oppsummerer en rekke sentrale filosofiske spørsmål innenfor den aristotelisk-platonske lære: det onde, tid og evighet, forsyn, sansning. Disse spørsmål behandles innen rammen av en theodicé, dvs. som en rettferdiggjørelse av den guddommelige verdensorden. Også den gresk-romerske moralfilosofi finner i dette skriftet en avklaret form. Den gamle filosofi finner hos Boëthius sin plass innenfor en trygg kristen trosramme.