Beskrivelse
Marie de France var født i Frankrike på 1100-tallet, men levde og skrev i det anglo-normanniske England. Hun synes å ha stått i nær kontakt med aristokrati og det kongelige hoff og å ha hatt et høyt kunnskapsnivå for sin samtid. Det er Maries store fortjeneste at hun har vært den første til å introdusere seriøst lai-genren i den gammelfranske litteratur. Ordet lai er av keltisk opprinnelse og hadde betydningen sang. Innholdsmessig sett forteller en lai om en minneverdig hendelse eller bedrift fra fortiden som dikteren har villet bevare for ettertiden. Fortellingen ble vanligvis fremført av en ledsagende melodi (ofte til akkompagnement av den keltiske harpe, rota).
«Fortellinger» er en prosagjengivelse av de tolv versnovellene som utgjør Marie de Frances Les Lais. Novellene ble etter all sannsynlighet nedskrevet i 1160-årene. Det dreier seg om kjente fortellinger som Marie hadde fått kjennskap til gjennom muntlige overleveringer eller (som i to tilfeller) gjennom skrevne kilder. Hovedmotivet i alle er kjærlighet: Hun skildrer hvordan kjærligheten springer frem i menneskenes hjerte med ubendig, eruptiv kraft, hun forteller om dens vekst og hvordan den settes på prøve, om trofasthet og belønning, eller om troløshet, svik, straff og tilgivelse. Men Marie forteller ikke bare, hun reflekterer og mediterer også over kjærlighetens vesen: Man finner en kjærlighetens moral i hennes fortellinger, som gjerne uttrykkes i en avklaret poengtert form likesom i fablenes moral. Les Lais er samtidig også fremragende studier i kvinnepsykologi. Dette på samme tid noe artistiske og intelligente preg ved Marie de France har gjort at man har omtalt henne som «den gammelfranske litteraturs Karen Blixen».
Maries Lais fikk i middelalderen en spontan suksess og ble raskt oversatt til en rekke språk. De ble gjendiktet til gammelnorsk på 1200-tallet under navnet «Strengleikar».
