Gallerkrigen

Ved siden av å være politiker og hærfører på heltid var Caesar (100-44 fvt.) en fremstående litterat. Han utmerket seg som taler med en stil som var nokså forskjellig fra Ciceros, preget som den var av den attisistiske retning. Denne la vekt på enkelhet og renhet og bruk av vanlige ord. Caesar forsvarte sine stil- prinsipper i et tapt skrift (Om analogi). Hans utgitte taler er imidlertid gått tapt.

Denne stilvilje kommer til uttrykk i Gallerkrigen, som sannsynligvis ble skrevet før eller omkring år 50 fvt. og skildrer de første syv årene (58–52) av Caesars kriger i Gallia, Helvetia, Germania og Britannia. Verket består av åtte bøker som hver tar for seg ett år av krigen. Av særlig interesse er skildringene av gallisk, germansk og britannisk levevis og kultur. Med dette verket ønsket Caesar å gi andre forfattere en førstehånds kilde til å forstå begivenhetene og på denne måten legge grunnlaget for senere historieskrivning. Dessuten ville han gi folk i Roma det riktigste inntrykk av det som hadde foregått i Gallia. Men først og fremst er det nok en seierrik feltherres forsvar mot ondsinnede politiske motstandere. Mer enn historikeren er det derfor realpolitikeren Caesar som taler i boken.