Gamle spanske romancer

Romansen er en av de mest livskraftige litterære genre i spansk litteratur. Vi har overlevert hundrevis av tekster av denne typen. Det dreier seg om fortellende dikt, ofte av lyrisk eller dramatisk karakter. Romansene, som med en kollektiv betegnelse kalles el romancero, har delvis sitt opphav i den tidligere spanske heltediktningen (cantar de gesta, jf. de franske chansons de geste), delvis i eldre lyrisk diktning. Romansene har mange av den muntlige diktnings trekk, som bruk av faste ord og vendinger, gjentagelser, et fast versemål, osv. I motsetning til annen balladediktning fra middelalderen, er de spanske romansene som helhet kjennetegnet ved et fast metrum: hver linje består av åtte stavelser, og annenhver linje er knyttet sammen ved halvrim (assonans).

Diktene ble opprinnelig overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Senere ble de skrevet ned og solgt i trykte versjoner, men de ble samtidig også ofte fremført av profesjonelle resitatører og sunget av vanlige mennesker ved en rekke ulike anledninger. Romanseformen ble tidlig etterlignet av lærde forfattere som skrev nye kunstromanser. De muntlige romansene er også blitt etterlignet av mange spanske forfattere, helt frem til vår egen tid. Romansene behandler et vidt spekter av temaer: krig, heltemot, forræderi, kjærlighet, sjalusi og tragiske dødsfall, for å nevne noen. Man har forsøkt å dele dem inn i henholdsvis historiske, lyriske og fantastiske, episke og karolingiske romanser, i tillegg til andre kategorier. Det mest karakteristiske ved romansene er allikevel mangfoldet, både i innhold og fortellerform: vi finner monologer, dramatiske dialoger og fortellinger. Gamle spanske romancer inneholder et bredt utvalg oversettelser av disse fascinerende diktene som utvilsomt er blant Spanias viktigste bidrag til verdenslitteraturen.