Gisle Surssons saga

Sagaen om Gisle Sursson er forsøksvis datert til 1240–1250. Begivenhetene som omtales finner sted i annen halvdel av 900-årene i Norge og på Island: Ca. 950 kom Gisle til Island fra Nordmøre. Han ble fredløs for å ha drept sin svoger Torgrim; denne hadde drept Gisles svoger og fostbror Vestein. Men Gisles bror Torkjell var også Vesteins uvenn, det var sjalusi med i spillet, og sagaen holder oss på en mesterlig måte i uvitenhet om hvem som er Vesteins virkelige drapsmann. En slik uklarhet er ikke typisk for sagalitteraturen og minner oss kanskje mer om moderne kriminallitteratur.

Beretningen om Gisle har temmelig sikkert en historisk kjerne, men sagaen har også trekk som ligger vandresagnene og det folkloristiske nær. Et annet problem er hvorvidt kvadene eller en del av dem er diktet av en historisk Gisle – noen har et kristent eller stilmessig preg som antyder en senere tid. Mye tyder altså på at en del av kvadene har eksistert før sagaen, og at den ukjente forfatteren har brukt dette materialet i forbindelse med sin fortelling.

Gisles saga er en saga om uavvendelig skjebne, om en manns ukuelige mot, om kjærlighet som bærer gjennom alt – og om møtet mellom hedenskap og kristentro. Den konflikten innenfor slekten som Gisle er en del av, var uten noen egentlig løsning, men han bærer sin skjebne med verdighet. Og sett med en moderne lesers blikk byr sagaen på en kriminalgåte (hvem drepte Vestein?) såvel som en dyptpløyende psykologisk skildring.

Gisle Surssons saga er overlevert i en lang og en kortere versjon. Det er den lange versjonen som er oversatt her.