Klosterlasse

Lauritz Nielssøn (ca. 1538–1622), mer kjent som Klosterlasse, ble født i Tønsberg som sønn av en velstående kjøpmann. Han fikk sin utdannelse i København og i Louvain i Belgia. I 1564 ble han opptatt i jesuittordenen, og han ble etter hvert en fremstående teolog og jesuittprest. I 1575 avga han i tillegg til de tre vanlige munkeløfter også det fjerde at han ville ta på seg ethvert oppdrag paven måtte legge på ham.

Han kom til å spille en viktig rolle i den såkalte motreformasjonen, den katolske kirkes kamp for å vinne tilbake de områder der den hadde mistet sin innflytelse som følge av reformasjonens seier. Klosterlasse var forfatter, lærer, agitator, og gikk med enestående energi inn for å fremme den katolske kirkes sak i Nord-Europa. I 1576 kom han til Sverige der han ble ansatt ved det kongelige kollegium. Dette holdt til i et Fransiskanerkloster på Riddarholmen og er bakgrunnen for tilnavnet Klosterlasse. Klosterlasses polemikk mot protestantismen kom blant annet til uttrykk i det anonymt publiserte «Brev fra Satan til de lutherske prester» som kom ut mens han var i Sverige. Klosterlasse levde et omflakkende liv i Nord-Europa; i 1580 ble han utvist fra Sverige, i 1606 fra Danmark etter et mislykket forsøk på å tale katolisismens sak overfor kong Christian IV. Han endte til slutt sitt liv i det nåværende Litauen, der han er begravet i Vilnius. Klosterlasse var en meget lærd mann som skrev, foreleste, preket og veiledet, men han har i lang tid vært nærmest glemt i Norge. Blant hans hovedverker regnes Confessio christiana som utkom på latin i 1604 og ble oversatt til dansk året etter. Oskar Garstein gir i sin biografi en grundig og spennende fremstilling av Klosterlasses liv, tenkning og alltid konfliktfylte forhold til samfunnet og samtiden han virket i i annen halvdel av 1500-tallet.