Landnåmsboken

Landnåmsboken beskriver hvordan mennesker fra Norge og andre områder under norsk innflytelse oppdaget Island og begynte å slå seg ned der. Denne tilflytningen skjedde i perioden 870-930. Teksten er en detaljert beretning om de ulike landnåmsmennene og forteller hvor de kom fra, hvor de slo seg ned og hvilken rolle deres etterkommere kom til å spille i det islandske samfunnet.

Leseren tas med på en rundtur rundt hele Island og får lære om topografiske forhold, samt historien til mer enn fire hundre landnåmsmenn og etterkommerne deres. I Landnåmsboken angis Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike som en viktig årsak til utvandringen; mange velstående nordmenn som hadde tatt parti mot Harald forlot sine hjem for å skape seg et nytt liv på Island. Folk kom også fra Irland, Hebridene og Orknøyene, for det meste nordmenn, men også noen med keltisk bakgrunn. Boken gir et unikt innblikk i hvordan en stat blir skapt og en nasjon blir til. Landnåmsboken har en innviklet overleveringshistorie, selve teksten finnes i flere versjoner, og den er også knyttet til tidligere, nå delvis tapte verk som behandlet samme tema. I en omfattende innledning redegjør Hermann Pálsson for tekstens overleveringshistorie, mulige kilder og posisjon innenfor sagalitteraturen generelt. Den foreliggende oversettelsen bygger på Jakob Benediktssons standardutgave, som er basert på Sturlubok. Boken inneholder omfattende noter, bibliografi, register over de mest kjente landnåmsmenn, stedsnavnsregister og 13 historiske kart.