Lazarillo de Tormes –hans liv og levnet i medgang og motgang

La vida de Lazarillo de Tormes, y de sus fortunas y adversidades kom ut anonymt i Spania i 1554, uten annet forfatternavn enn navnet på ham som tilsynelatende hadde skrevet denne selvbiografiske beretningen: Lázaro de Tormes. Boken forteller på en satirisk måte i jeg-form om en fattig gutts opplevelser som tjener under forskjellige herrer (en blind tigger, en gjerrig prest, en lutfattig adelsmann osv.), noe som gir forfatteren anledning til å rette satiren mot de forskjellige samfunnsklasser.

Boken innleder en ny type fiksjon som skulle få stor betydning for utviklingen av den moderne romanform: nemlig den pikareske roman. Ordet kommer av det spanske picáro, som betyr en kjeltring, døgenikt eller omstreifer. Den pikareske roman kjennetegnes ved at det gjennom en rekke fortellinger av episodisk karakter berettes om skurkestreker av tarveligste art. Helten utmerker seg snarere ved sine laster enn ved sine dyder, og romanens tendens kan forsåvidt kalles antiheroisk. Lærdommen synes å være at livet er et narrespill, at intet er hva det utgir seg for, og at list og sluhet er de egenskaper man kommer lengst med. Som en rød tråd gjennom fortellingene går ofte sulten og kampen for tilværelsen slik at beretningen samtidig kan anta preg av realistisk samfunns-skildring. Tonen er ofte ironisk, humoristisk, ja bent frem vittig.

Lazarillo ble umåtelig populær i sin samtid, til tross for at den raskt kom på inkvisisjonens liste over forbudte bøker. Den ble få år etter sin utgivelse oversatt til flere andre europeiske språk samtidig som elementer fra boken ble tatt opp i og kom til å leve videre på spansk folkemunne.