Livsskildringer, tredje bind

Den greske historiker og filosof Plutark (gr. Plutarchos) levde fra ca. år 46– ca. 120 e.Kr. Han var en overmåte flittig forfatter: En katalog fra oldtiden nevner 277 verker og avhandlinger av ham. Stort sett faller de i to grupper: de filosofiske og de historiske. Som filosof var Plutark særlig opptatt av etiske og delvis av politiske spørsmål; han bekjempet stoikerne og epikureerne og sluttet seg til Platon.

Blant hans historiske verker er det viktigste Bioi paralleloi – «Parallellbiografiene», eller «Livsskildringer med sammenligning», 23 par livsskildringer av en hellener og en romer med en avsluttende sammenligning for hvert par (f.eks. «Perikles og Fabius», «Demosthenes og Cicero», «Aleksander og Caesar»). Formålet er mer karaktertegning enn historisk forskning. Skildringene er derfor rike på individuelle trekk og er krydret med anekdoter og kuriositeter. Her lærer vi de store menn å kjenne både som offentlige personligheter og som privatmennesker.

Plutark hadde likevel også en annen og dypere hensikt med sitt verk: Til tross for at romerne på Plutarks tid var blitt helt fortrolige med hellensk kultur, som de sterkt beundret, så de også ned på hellenerne på grunn av deres manglende politiske sans, herskerevne og disiplin. For hellenerne var derimot romerne «barbarer»: at de på denne tid var blitt et folk med sans for kunst og vitenskap, var nok ikke alle hellenere klar over. Plutark vil med sine sammenligninger vise at forskjellen ikke er så stor som man kanskje ville tro mellom romere og hellenere.

Foreliggende utvalg inneholder 13 par av Plutarks biografier.