Mellom frihet og nødvendighet. Fra bøken til furuen

Den franske filosofen Jules Lequier (1814–1862) er blitt kalt både «den ensomme tenker fra Bretagne» og «Frankrikes Kierkegaard». Han fikk en god utdannelse og ble i 1834 opptatt på Den tekniske høyskole i Paris. Han tok imidlertid ingen avsluttende eksamen, og heller ikke forsøket på en militær løpebane førte frem. I Paris traff Lequier filosofer og vitenskapsmenn han kunne diskutere med. I samtale med venner utfoldet hans talent seg, han var en samtalens mester, men brøt etter hvert fullstendig med dette miljøet og flyttet tilbake til Bretagne. Her arbeidet han alene på sitt store filosofiske verk om den første sannhet. Etter år med hardt filosofisk arbeid kombinert med pengesorger, ensomhet og ulykkelig kjærlighet, drukner han i 1862 på en svømmetur. Om det var en ulykke eller selvmord, er ikke klart.

Skjønt Lequier ikke utgav noe selv og knapt ble påaktet mens han levde, er hans tenkning i de senere år blitt «gjenoppdaget». Lequier fremstår som en moderne tenker, han er vanskelig og hermetisk. Hans forfatterskap treffer noe i vår samtid. Det er en uro, en spissfindighet, en sofisme over hans tanker, men også et alvor, som gjør ham «moderne». Lequier er en tenker på liv og død, med «forseglede ordrer», for å si det med Kierkegaard.

I dag fremtrer Lequier som en formidler mellom Descartes og Henri Bergson: Han er en refleksjonsfilosof som gjennomled dialektikkens aporier i sin standhaftige søken etter den første sannhet. Hans verk vitner om en filosofisk erfaring av sjelden dybde og omfang. Det svar Lequier fant på sitt spørsmål, kom ikke fra erkjennelsesteorien, men fra livsverden: Den «første sannhet» er den første handling i frihet.

Boken inneholder sentrale tekster av Lequier, som her for første gang foreligger på et skandinavisk språk, og flere studier om Lequiers filosofi.