Norges historie – Historien om de gamle norske kongene – Danenes ferd til Jerusalem

Den anonyme Historia Norvegiae er bevart bare i ett håndskrift. Det ble funnet i Skottland av P.A. Munch i 1849. Håndskriftet er fra Orknøyene, hvor det ble til omkring 1450. Verket er likevel selv mye eldre, og man har nå foreslått årene 1152–1163 som de mest sannsynlige for dets tilblivelse. Verket gir en fremstilling av Norges geografi, befolkning, kultur og historie, og fortsetter deretter med en beskrivelse av Orknøyene, Færøyene, Island. Det avsluttes med en kronologisk historie over den norske kongeslekt, fra den mytologiske opprinnelse i ynglingeætten til Olav Haraldsson. Beretningen stopper idet kong Olav reiser hjem til Norge fra sine felttog i England og Frankrike for å ta kongemakten i landet og å kristne det (ca. 1015). Verket er muligens ufullendt.

Theodricus Monachus Historia de antiquitate regum Norvagiensium («Historien om de gamle norske kongene») er skrevet av en nordmann som imidlertid ikke er sikkert identifisert. Det kan ha vært enten den senere biskop Tore av Hamar eller erkebiskop Tore av Nidaros (Theodricus er sannsynligvis den latiniserte formen for Tore). Verket ble forfattet omkring årene 1177–1182 og er tilegnet erkebiskop Øystein. Det begynner med Harald Hårfagre og slutter med Sigurd Jorsalfars død i 1130.

Profectio Danorum in Hierosolymam («Historien om danenes ferd til Jerusalem») antas også å være skrevet av en nordmann, muligens av en augustinermunk i Tønsberg, som eventuelt flyktet til Danmark under kampene med kong Sverre og der ble påvirket av Absalonkretsen. Det dreier seg om en korstogsskildring. Størstedelen av verket omhandler forberedelsene i Danmark og Norge (hvor det bl.a. gis en pittoresk skildring av dagliglivet i Tønsberg og Bergen) før avreisen. Ferden gikk så med båt til Friesland, over land til Venezia, med båt til Jersualem og deretter hjemover over Konstantinopel, Grekenland, Ungarn og Sachsen.