Om den frivillige trelldom

Etienne de La Boétie (1530–1563) er kanskje mest kjent for det nære vennskap som forbandt ham med den store franske renessansefilosofen Michel de Montaigne. Men La Boétie var også selv en lærd humanist, dikter og filosof med et betydningsfullt forfatterskap. Han var spesielt opptatt av antikkens moralfilosofiske og politiske ideer.

Hans hovedverk er Discours de la servitude volontaire («Om den frivillige trelldom») som han skrev det første utkast til som 18-åring. Boken er et svar på spørsmålet: Hvordan er tyranniet mulig? Mens menneskene av natur er likeverdige og er skapt til å leve i frihet i et demokratisk samfunn basert på orden og lov,hvordan har det seg så at de likevel frivillig avstår fra sin frihet og underkaster seg en tyrann som ikke har annen makt enn den folket gir ham? Eller sagt med direkte referanse til bokens tittel: Hvorfor finnes det frivillige treller?

Det egentlige emne for boken er altså friheten, dvs. den vanskelige frihet som menneskene ikke makter å ta ansvar for og derfor flykter fra idet de underkaster seg én person som anses for å være særlig klok og sterk.

La Boéties verk kan leses på mange måter: Som et angrep på tyranniet og et forsvar for demokratiet – men også som et angrep på staten i sin alminnelighet (altså også en demokratisk stat) hvis denne består av noen som hersker og noen som er undersåtter. Den kan også leses som en antropologi, som en lære om det menneskelige vesen. Gjennom alle disse plan peker den fremover til problemstillinger og ideer vi møter i moderne filosofi og litteratur, f.eks. i Poppers samfunnsfilosofi eller i Dostojevskijs legende om storinkvisitoren i Brødrene Karamazov.

Bruddstykker av Om den frivillige trelldom ble utgitt anonymt i 1574; i 1577 kom den første komplette utgave av verket.