Om staten

Ved siden av å gjøre seg gjeldende som taler og stilist, forfattet Cicero også en rekke filosofiske og statsteoretiske verker. Hans store fortjeneste var at han gjorde den greske filosofi kjent for romerne ved sine tallrike oversettelser og bearbeidelser av greske filosofer. Dessuten skapte han for filosofiske begreper en latinsk terminologi som har levet videre.

Ciceros politisk-filosofiske hovedverk, De republica, er skrevet i årene 54–51 f.Kr. Verket er ufullstendig bevart: hva vi idag har, er anslagsvis en tredjepart, ujevnt fordelt på 6 bøker. Det har form av en samtale (dialog) som strekker seg over tre dager. Her diskuteres blant annet den beste form for statsstyre, det enkelte individs forhold til samfunnet og selve statsmannsskikkelsen. Blant statsteoretiske verker fra antikken står verket i en stilling for seg fordi det er forfattet av en aktiv og fremstående politiker – det er skrevet «mens jeg selv holdt statens ror», som han uttrykte det med patetisk overdrivelse. Skriftets innflytelse kan spores gjennom flere hundre år, ikke minst som sitater i annen litteratur. Cicero står i gjeld til Platon (Staten) og til senere greske teoretikere, Aristoteles, og den tapte Dikaiark. Den siste gjorde seg til talsmann for en blandingskonstitusjon som appellerte sterkt til Cicero, en form der det er stabil likevekt mellom en ledende personlighet, et aristokratisk råd og en folkelig medbestemmelse. Skriftet ender med en visjon på samme måte som Platons Staten, beretningen om Scipio den yngres drøm forut for erobringen av Karthago hvor individets liv og karriere i den jordiske stat sees i et hinsidesperspektiv med læren om den kosmiske orden.