Peloponneserkrigen, første bind

“Mangelen på fabler i mitt verk vil vise seg som noe mindre behagelig når man skal lytte til det.” Slik presenterer Thukydides sitt historiske verk om krigen mellom Sparta og Athen. Der hans forgjenger Herodot tyr til gudene når ting skal forklares, holder den rundt tretti år yngre Thukydides seg til fakta. Hans verk er helt fritt for metafysikk. Vi får historien slik forfatteren selv opplevde den.

Thukydides bestemte seg alt ved utbruddet av den peloponnesiske krig (431 fvt.) for å skrive dens historie. Han deltok selv som strateg i forsvaret av Amfipolis i Thrakia (424 fvt.), men tapte byen og måtte gå i eksil. Til slutt vendte han tilbake til Athen etter byens fall i 404 fvt.

Thukydides’ historie omfatter åtte deler (bøker). Verket fører skildringen frem til 411/410 fvt. Den brå slutten antyder at Thukydides ikke fikk avsluttet arbeidet.

Dette er politisk samtidshistorie, og Thukydides setter en ny standard for kritisk historieskrivning. I indirekte polemikk mot Herodot utelukker han det mytiske og anekdotiske som uvedkommende, han er nøyaktig i kronologi og i fremstillingen av de faktiske hendelser og etterprøver sine kilder.

Den peloponnesiske krig har for Thukydides en allmenn gyldighet; han søker å avdekke de generelle krefter og lover i historiens løp, samtidig som han ser dem mest mulig løsrevet fra uberegnelige og irrasjonelle faktorer. Han skjelner mellom ytre foranledning og dypereliggende årsaker. De innlagte talene, ca. 40 i alt, er viktige ledd i Thukydides’ omhyggelige årsaksbelysning. Han er beslektet med samtidens rasjonalisme (sofistikken, medisinen), og fremstår som en illusjonsløs, men ikke normløs analytiker.