Sir Gawain og den grønne ridder

Diktet Sir Gawain og den grønne ridder er et av mesterverkene fra den engelske middelalderlitteratur. Det ble skrevet i siste del av det 14. århundre av en ukjent forfatter.

Fortellingen beretter om den farefulle reise Sir Gawain, en av de tapreste ridderne ved kong Arthurs runde bord, foretar gjennom ukjent land, om hans møte med en gåtefull grønn ridder som setter ham på en livstruende prøve, og om møtet med en mystisk kvinne som forsøker å forføre ham. Sir Gawain består prøvene og fristelsene bare delvis, noe som forteller om riddervesenets manglende evne til å leve opp til de klassiske ridderidealer og -dyder.

Verket er representativt for en av middelalderdiktningens hovedgenrer, ridderromansen. «Romanse» brukes her om fortellinger på vers eller prosa om oppdiktede eventyrlige hendelser med underholdende og/eller didaktisk formål. Som romanen i vår tid, fikk romansen folk til å glemme dagliglivets bekymringer ved å føre dem inn i en verden full av tapre riddere i blanke rustninger, skjønne jomfruer og farlige trollmenn, der alt var mulig. Men romansene var ikke bare virkelighetsflukt; de hadde også sine tilknytninger til samfunnsvirkeligheten og kunne derfor bekrefte og styrke de normsett og holdninger som var føydalsamfunnets grunnvoll.

Sir Gawain og den grønne ridder ble til i en overgangsperiode da føydalsamfunnet var kommet i krise og man begynte å gjennomskue avstanden mellom den virkelige verden og den abstrakte ridderkodeks. Diktet tematiserer den spenningsfylte balansegangen mellom en streben mot høyere idealer og en realistisk tilnærming til virkeligheten. I en lett overbærende, men samtidig komisk tone skildres menneskene som de er – mot en bakgrunn av de høyere idealers religiøse og etiske alvor.

Diktet foreligger her i en prosaversjon.