Taler

Marcus Tullius Cicero (106–43 f.Kr.) regnes som den latinske litteraturs første og største stilist, og han var utvilsomt en av oldtidens største talere. Det er bevart nærmere 60 taler av Cicero; bortimot 50 er gått tapt. I denne boken er det tatt med et utvalg hvor tyngdepunktet ligger på de politiske talene. De viser Cicero snart som forsvarsadvokat, snart som aktor.

Forsvarstalen for Sextus Roscius er fra år 80. Den unge Roscius ble anklaget – åpenbart på et falsk grunnlag – for å ha drept sin far. Ciceros tale ble holdt for en av kriminaldomstolene på Forum Romanum. Frifinnelsen av Roscius bidro sterkt til den 26-årige Ciceros renommé som en uredd advokat.

Talen til fordel for Manilius’ lovforslag stammer fra år 66 og argumenterer for å gi Pompeius overkommandoen i krigen mot kong Mitrhidates av Pontos som lenge hadde vært en pest og en plage for romerne og deres allierte i Østen.

Første tale mot Catilina, holdt i senatet den 8. nov. 63, var Ciceros retoriske høydepunkt i kampen mot kuppmakeren Catilina.

Forsvarstalen for Titus Annius Milo, som hadde slått i hjel Ciceros uvenn Clodius da han møtte ham på landeveien utenfor Roma, ble holdt i 52. Den anklagede ble dømt til forvisning tross Ciceros innsats.

Første og annen filippiske tale hører til tiden etter mordet på Caesar. De kraftfulle talene som Cicero innleder mot ‘caesarianeren’ Antonius, gjør at Cicero må bøte med livet i de første proskripsjonene da Antonius, Octavian og Lepidus deler makten mellom seg.

Til sammen gir de utvalgte talene i denne boken et tverrsnitt av Ciceros lange og risikofylte karriere som Romas fremste politikertaler.