Tidløse tanker – To verk fra gammelfransk litteratur

Chardris “Ungdommen og alderdommen” er sannsynligvis skrevet i det fransktalende miljøet i England omkring år 1200. Klassikeren “Spillet om Théophile” tilskrives den store dikter Ruteboef og antas å være diktet omkring år 1260.

“Ungdommen og alderdommen” er et såkalt debattdikt. En gammel mann og en yngling drøfter seg imellom de vanskelige ting mennesker møter i sitt liv: sykdom, fattigdom, dårskap, død og sorg. Likevel er verket muntert i sin grunntone. Og det er ynglingen som er den moralske trøster og veileder.

“Spillet om Théophile” forteller en variant av Faust-motivet. Presten Théophile føler seg forbigått ved en biskopsutnevnelse. Han forskriver sin sjel til Satan mot noen år med medgang og suksess. For middelalderens mennesker var den aller forferdeligste synd å svike sin tro og bli en Satans tjener.

Begge verkene formidler tidløse tanker fra en from middelalder med det eiendommelige særpreg å kunne forvalte alvorlige problemer med munterhet. Middelalderens mennesker oppfattet ikke alvor og munterhet som motsetninger, men tvertimot som gjendsidig berikende sider av livet.