Tristan og Isolde (1967)

Middelaldersagnet Tristan et Yseult («Tristan og Isolde») er kjent fra flere middelalderverk. De eldste tekstene er to manuskriptfragmenter fra årene mellom 1160 og 1170, forfattet av anglonormanneren Thomas og av normanneren Béroul. Til disse to manuskripter føyer det seg dessuten to mindre diktverk, begge kalt La folie de Tristan («Tristans vanvidd») og en prosaroman fra det 13. århundre. År 1900 gav den franske litteraturhistoriker Joseph Bédier (1864–1938) ut en rekonstruksjon av diktet i moderne fransk prosa. Denne versjonen ligger til grunn for den norske oversettelse.

Handlingen utspiller seg på de britiske øyer. Tristans onkel, kong Mark i Cornwall, sender ham til Irland for på kongens vegne å beile til kongsdatteren Isolde. Hun mottar tilbudet, men på hjemveien drikker Tristan og Isolde av den elskovsdrikk som var bestemt for kong Mark og Isolde. De blir grepet av kjærlighet til hverandre og møtes hemmelig, også etter at Isolde er blitt gift med kongen. Forholdet oppdages, og Tristan tvinges til å reise bort. Han gifter seg senere med en annen Isolde. Men minnet om Isolde i Cornwall kan ikke slettes ut. Tristan såres i en kamp, han kjenner døden komme, og sender en venn som bud etter henne: hvis hun er med, skal vennen heise et hvitt seil på sitt skip; hvis ikke, skal han heise det sorte. Tristan våker i uro på sitt leie og spør om skipet kan ses derute på sjøen. Hans hustru, som nages av skinnsyke, svarer at det kommer et skip med sorte seil. Tristan vender seg mot veggen og dør – i samme øyeblikk som hans elskede stiger i land. Isolde finner Tristan og synker død om ved hans side.

Første gang utgitt 1919. 2. opplag 1952. Også utgitt i Mesterverk fra verdenslitteraturen, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1973.