Utopia

Thomas More (1477–1535) regnes som Englands førende kristne humanist. Han studerte latin og gresk i Oxford før han utdannet seg til jurist. Han fikk etter hvert ry som en dyktig diplomat og lot seg overtale til å gå inn i Henrik VIIIs tjeneste. Han ble valgt til speaker i Parlamentet og ble lord-kansler før han falt i unåde på grunn av uenighet med kongen om hans skilsmisse fra Katarina av Aragon. Da Thomas More heller ikke ville anerkjenne Henrik VIII som kirkens overhode, ble han fengslet og senere halshugget. I 1935 ble han kanonisert av romerkirken.

Utopia er Thomas Mores hovedverk, skrevet på latin og trykt i 1516. Det er delt i to «bøker». Fortellingen er lagt i munnen på sjøfareren Rafael Hythlodaeus og er en skarp og treffende kritikk av politiske, sosiale og religiøse forhold i England. I annen bok skildrer Rafael ideallandet Utopia – «landet som ikke er». Dette er en skildring av et slags kommunistisk idealsamfunn på en øy i Stillehavet: Vi får høre om hvorledes en slik stat er eller hvordan den bør bygges opp, om landets geografi, politikk og økonomi, om folkets filosofi og religion og dets innstilling til krig. I beskrivelsen av idealstaten forfekter More religiøs toleranse, liberalisme, fred og godvilje menneskene imellom.

Utopia ble mottatt med begeistring av humanister og andre intellektuelle i Mores samtid. Den er blitt oversatt til de fleste kulturspråk. Særlig har den fengslet ved sin kommunisme, men også ved de mange radikale prinsipper som den bringer på bane: barmhjertighetsdrap, rasjonalisering av straffelovgivningen, skilsmisse, kvinnesak, kvinnelige prester, presters ekteskap, krigføring m.m.