- ANSVARLIG UTGIVER: Aschehoug
- UTGIVELSESÅR: 1997
- ER OVERSATT AV: Inez Boon Ulfsby
- HAR INTRODUKSJON VED: Inez Boon Ulfsby
- ORIGINALENS TITTEL: Waerachtighe beschryvinghe van drie seylagien, ter werelt noyt soo vreemt ghehoort
- ISBN: 8203177867
- RETTIGHETSHAVER: Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek
Willem Barentsz’ siste reise – Etter Gerrit de Veers beskrivelse fra 1598
Beretningen om Willem Barentsz’ reise nordover er en del av den store fortellingen om hvordan verden sett fra Europa utvidet seg i alle kompassretninger i overgangen mellom senmiddelalderen og nytiden.
Bartolomeu Dias rundet Kapp det gode håp i 1488, og Vasco da Gamas reiser betød at sjøveien til India og Kina rundt Afrika var oppdaget for godt. For andre sjøfartsnasjoner betydde dette at man måtte finne alternative ruter for handel på de nye markedene. Nederlandske ekspedisjoner prøvde å finne nordøstpassasjen til Kina langs nordkysten av Russland og Sibir. Skipperen Willem Barentsz var involvert i tre slike ekspedisjoner på 1590-tallet. På sin første reise i 1594 nådde han vestkysten av Novaja Zemlja. Heller ikke den andre reisen førte til det ønskede mål. Teksten som er oversatt her, forteller om den tredje reisen, som fant sted 1596–7. Skipene møtte her, som på de tidligere ekspedisjonene, problemer i området rundt Novaja Zemlja, særlig is som gjorde det umulig å fortsette østover. Barentsz og mannskapet ble tvunget til å gå i land på øya for å overvintre. Med tømmer fra skipene bygde mennene en delvis laftet hytte som kunne motstå stormvindene og vinterkulden. Etter en vinter under svært vanskelige forhold, plaget av matmangel og sykdommer, greide de til slutt å komme seg sørover til kysten av Russland, og de fleste ble fraktet hjem. Barentsz selv døde i løpet av overvintringen. Den nøkterne, men gripende beretningen om ekspedisjonen ble skrevet av Gerrit de Veer, sønn av en bokhandler og boktrykker i Amsterdam. Det er vanskelig å fastslå hvilken funksjon han utførte på skipet, men han viser seg som en observant og pålitelig kronikør. I 1871 fant man igjen hytten der Barentsz og mannskapet hans overvintret, og noen år senere ble også deler av Barentsz’ egen dagbok funnet. Boken er illustrert med samtidige kobbersnitt.